«Da jeg begynte å røyke som 17 åring, tenkte jeg at jeg skulle slutte når jeg ble 25. Det gikk veldig dårlig, det eneste som skjedde da jeg begynte å prøve å slutte, var at jeg begynte å røyke skikkelig mye. Mer og mer. Aldeles krampaktig. Det ble verre og verre. Og etterhvert var også røykehosten et faktum. Noe måtte gjøres, men alle mine slutteforsøk endte alltid i mer krampaktig røyking. Avvenningsalternativer hjalp enten bare en kort stund eller ikke i det hele tatt. Så kom jeg over dampen. Tenkte at det i det minste ville være et godt middel til å få bukt med en del av røykingen, få den daglige røykingen redusert. Større ambisjoner hadde jeg ikke på dette tidspunkt. Men det fungerte altså over all forventning. Det viste seg å fylle behovene som lå bak røykingen langt bedre og nå røyker jeg ikke i det hele tatt til hverdags og bare unntaksvis i festlig lag. Også denne «festrøykingen» blir det mindre og mindre av, det kan gå både uker og måneder mellom hver gang jeg faktisk inntar tobakksprodukter og jeg mistenker at det ikke er lenge igjen til det overhodet ikke har noe interesse for meg lengre. Flott for meg og flott for mine barn som ser mer til meg når jeg ikke stadig er ute og røyker.»
Innsendt av
Annika, 43 år, Hordaland.